Henningsen på nett

Har du noen gang hatt ferie? Bare pakket sammen og dratt hjemmefra for å nyte noen dager i stillhet, oppleve noe eller kanskje besøke familien? Sannsynligheten for at du svarer ja på et slikt spørsmål er stor, og mange vil nok si: "Selvfølgelig har vi det." Vel for mange er det ikke en selvfølge at de kan reise på ferie, det er ganske mange familier som rett og slett ikke har råd til slik luksus som mange av oss tar som en selvfølge. Røde Kors har i mange år arrangert ferieopphold for familier med presset økonomi slik at barna kan få oppleve hvor fint det er å ha ferie og komme seg ut blant andre barn. Også i år skal Troms Røde Kors arrangere en slik ferie. Den starter 26. mars, helgen før påske. Har du lyst til å bidra slik at disse barna får oppholdet sitt også i år? Røde Kors er avhengige av frivillige for å få alle brikkene på plass og enkelte arrangement har stått i fare for å ikke kunne arrangeres på grunn av for få frivillige. Det er lite heldig når det er fullboo

Året er 1859. Henry Dunant er på tur gjennom det vi i dag kjenner som Nord-Italia. Han har fått avslag på sin søknad om støtte til sine prosjekter i Algerie så nå er han på jakt etter Napoleon III for å anke avslaget. Napoleon var foruten keiser av Frankrike også hærfører for de franske styrkene i området. Styrkene var i kamp rundt byen Solferino og Dunant kom til området like etter slaget. På slagmarken lå 38.000 skadde, døende eller døde soldater og Dunant glemte helt sitt mål med reisen. Han fikk med seg lokalbefolkningen og på kort tid organiserte de redningsarbeidet. De fikk de skadde samlet i lokale kirker og forsamlingshus og satte i gang med livreddende hjelp. Alle soldatene fikk hjelp, uavhengig av fargen på uniformen noe han fikk sterk kritikk for. I dag er nettopp denne evnen til å yte hjelp uten å ta del i konflikten et av Røde Kors sterkeste kort. Etter sine opplevelser på slagmarken skrev Dunant sin bok: "Minner fra Solferino" som han sendte og delte ut til

I de siste dager har Harstad Røde Kors samlet inn penger blant Harstads befolkning. Givergleden har vært stor og våre bøssebærere melder om positiv mottakelse blant de aller fleste. Med denne givergleden i tankene lurer jeg litt på hva næringslivet i Harstad kan bidra med og om de klarer å matche lokalbefolkningens bidrag til ofrene på Haiti? Jeg får daglige oppdateringer fra Røde Kors sentralt og her er siste melding fra 18.01.10: "De norske Røde Kors-legene har det siste døgnet jobbet på spreng ved universitetssykehuset i Port-au-Prince. Samtidig har delegatene fra Røde Kors i Norge åpnet poliklinisk behandling med deler av det mobile feltsykehuset. I forbindelse med det norske mobile feltsykehuset som nå er i ferd med å bli satt opp ved universitetssykehuset i Port-au-Prince, er det etablert en poliklinikk der nå hundrevis av pasienter blir behandlet av de norske legene sammen med annet medisinsk personell fra det internasjonale Røde Kors. - De siste delene av feltsyke

Det er torsdag morgen og vi er på vei på jobb. Som alltid står radioen på, en fin måte å få med seg hva som har skjedd i verden og Norge mens vi har sovet trygt i våre senger. Det viser seg at generalsekretær Børge Brende har vært våken og fått med seg rapporten fra det lokale Røde Kors arbeidet på Haiti. Det fine med organisasjonen vår er at vi er på plass med en gang, mer eller mindre uansett hvor i verden katastrofen rammer. Denne gangen var det på Haiti. Jordskjelvet har allerede tatt livet av mange og Brende melder om at flere kommer til å dø de neste dagene. Redningsmannskapene har gravd ut forulykkede fra ruinene med bare hendene bare for å konstatere at de ikke har medisinsk hjelp stående klar. Ute i gatene er det kamp om de få ressursene som finnes, folk er desperate etter å få tak i medisiner, mat og vann. Og mens de kjemper om vannet ligger det døde spredd rundt i byen. En epidemi er i anmarsj. Noe må gjøres. "Er det ikke noe vi kan gjø