Henningsen på nett

Foto: Arbeiderpartiet Å drive med politisk arbeide er spennende. Man får muligheten til å treffe mange mennesker og man får muligheten til å lytte til mange gode løsninger. I den siste tiden har jeg jobbet en del med inkludering i samfunnet. En spennende oppgave og ikke minst en viktig oppgave. Så gjenstår det å se om man finner en god løsning på utfordringene. Det har jeg tro på, men det er heller ingen oppgave jeg klarer alene. Og det er ingen oppgave som kan vedtas politisk. Vi kan riktignok legge til rette for bedre løsninger, men jobben må vi alle ta. Jeg må si jeg blir imponert over å snakke med arbeidsgivere som har lyktes, eller som står på for å lykkes. Sånn som her om dagen da jeg kom i prat med en arbeidsgiver som helt klart ser behovet for å ta vare på innvandrere i samfunnet. Men som han sier: Det er mye ideellt arbeide. Han har brukt mange timer på kveldstid for å lære sine ansatte norsk og lært dem å lykkes. Behovet for god språkopplæring er et must. "Gi meg

En gledens dag for Dagros. Foto: Wikimedia TV2-nyhetene kommer i dag med en gledelig nyhet for våre firbeinte venner. Nå tror jeg ikke de tenker så mye på dette i det daglige, men sett fra min side er nok nyheten en gledelig nyhet for kua og de fleste av hennes firbeinte venner. Vi tenker kanskje ikke på det i vårt samfunn, men tenk for et bortkastet liv det må være å ales opp for å slaktes og til slutt kastes helt ubrukt? I Norge kastes det mat for flere millioner daglig, og med tanke på bondens arbeid for å produsere maten er ord som bortkastet, unødvendig bruk av ressurser og ikke minst trist. Jeg synes Mattilsynets avgjørelse i denne saken er fornuftig, selv har jeg fryseren full av kjøtt som er gått ut på dato som vi spiser gjennom hele året. Og vi er frisk og rask alle sammen. Jeg synes det er et paradoks at landets gourmetkokker helst ser at biffen har gått ut på dato for å få en bedre mørhet i kjøttet når vi samtidig nektes å kjøpe dette kjøttet. Vi skal vel heller ikk

På VG nett i dag står det å lese i dag at utenlandske bilister sniker for 100 millioner i året på norske bomveger, og det er du og jeg som må betale. Her snakker vi om konkurransevridning i stort monn og jeg er helt enig med Norsk lastebileierforbund som krever at noe må gjøres i denne saken. En tur fra Stavanger til Bergen koster flere tusen kroner for et vogntog, når man da vet at de norske må betale og utenlandske vogntogeiere slipper unna er det ikke rart at utlendingene kan holde lavere priser på frakten. Norsk lastebileierforbund krever at alle tyngre kjøretøy som skal kjøre i Norge har montert autopassbrikke til en hver tid. I utgangspunktet er dette en god idé, og det er liten tvil om at noe må gjøres i denne saken. Men jeg er litt skeptisk til om det vil fungere. Min autopassbrikke kan jeg med et enkelt grep fjerne fra vinduet uten noen særlig problemer. Er det tenkt på at dette også kan gjøres av den utenlandske transportøren? Får vi opprettet politikontroll ved bomstasjon

En av de bilene jeg kjørte på kontinentet, her har jeg parkert i Nord-Italia for lovpålagt pause. Så sikkert som at snøen kommer hvert år, kommer også debatten om utenlandske vogntog som står fast mellom bakkar og berg her i Norge. I media diskuteres det mange årsaker til at de blir stående og ord som sommerdekk, uten piggdekk og ikke bygd for norske forhold er vanlig. Jeg skal prøve å forklare litt om hvorfor de blir stående, og jeg vil påstå at det er de norske vogntogene som kjører ulovlig. Ikke de utenlandske. Jeg skal i dette innlegget ta for meg en såkalt semitrailer siden dette er den mest vanlige kombinasjonen på kontinentet. Når jeg startet å kjøre vogntog i 1996 var det forbundet med galskap å satse på semitrailer i Nord-Norge, nettopp med tanke på fremkommeligheten. Tilhengere av oppsettet med lastebil og tilhenger hevdet at semien var ubrukelig. I dag er nok meningen en annen, og smaken er nok som kjent som baken. En semitrailer består av en trekkvogn (rosa skisse)

Jeg har vel aldri hatt en mer allsidig og varierende jobb enn jobben som langtransportsjåfør. Fra å kjøre en "kort" tur til Tyskland den ene uken kan man fort ende opp i Italia den neste uken. Selvstendighet er en nødvendighet, å prøve deg uten kan du bare glemme. Jomfruturen min gikk til Tyskland og videre til Frankrike. Jeg dro ut med semitrailer og kom mørbanket hjem i en Boeing 737. Jeg kommer nok aldri til å glemme 30. april 1999, da endte selvstendigheten i total ensomhet. Det var en varm vårdag. Etter en ekspressrunde ned til kysten av Frankrike fikk jeg meg en tur til Paris mens jeg ventet på lass hjem. Mandag morgen gikk turen til Le Hávres havn og et håp om lass hjem til Norge. Det skulle ta 3 dager. Etter mye frem og tilbake fikk jeg endelig lass på bilen og turen gikk mot Nederland for å komplettere til turen hjem. Som langtransportsjåfør er det ingen som forteller deg hva du skal gjøre, ei heller hvor du skal kjøre. Forventningen er at du skal være fremme på

Blodbussen i Oslo, et populært tiltak som bringer blodbanken ut til blodgiverne I et tradisjonelt kjønnsrollemønster beskrives gjerne mannen som macho, et maskulint menneske som med få unntak er sterkere enn kvinnen. Han stiller alltid opp når han må vise muskler og går ikke av veien for å være litt tøff om det skulle trenges. Alt i alt har de tradisjonelle bildene på mannen én ting til felles: Tøffere enn toget i en sky av testosteron. Men spør om han kunne tenke seg å gi litt blod... Nå skal jeg ikke påstå at det er helt tomt for menn på blodbankene rundt om i landet, men at det gjerne skulle vært flere er det liten tvil om, mange flere. Unge friske menn er en mangelvare hos blodbankene. Hvorfor er det slik? Bryr vi oss ikke, eller tør vi ikke? Jeg skulle gjerne likt å vite svaret. Og det er flere grunner til dette. Det er liten tvil om at unge friske menn i stabile forhold er de mest ettertraktede blodgiverne. De er som regel over 50 kg, de har som regel en høy blodprosent

Statue av Michael Jackson. Foto:Sjors Provost, Wikimedia Michael Jackson har vært en del av livet mitt helt siden jeg "oppdaget" ham for litt over 20 år siden. Et kvarters lytting på albumet "BAD" på Harstad Plate og Kassettsenter gjorde utslaget, jeg fikk med meg en kassett til min sorte Walkman og livet var herlig. Lite visste vel jeg at det skulle ta over 20 år å skjønne budskapet til Kongen av Pop. Vel. Om mannen sendte et budskap til meg er vel heller tvilsomt, men jeg hører hva han sier. Sangen jeg snakker om heter "Man in the mirror", eller "Mannen i speilet" som det heter på norsk. Jeg mener at Kongen av Pop tar opp et viktig moment for å sikre velferden i fremtiden. Og han ber oss om å ta i et tak. I'm Gonna Make A Change, For Once In My Life It's Gonna Feel Real Good, Gonna Make A Difference Gonna Make It Right . . . En annen kjent Amerikaner, John F. Kennedy, sa de kjente ord: Ikke spør hva landet ditt kan gjøre fo

Frimerkesamlere går en vanskelig tid  i møte.  Jeg har bitt meg merke i to forskjellige nyheter i dag. Vel, det vil si, den ene er vel ingen nyhetssak, men jeg bet meg merke i den fordi den er sterkt knyttet opp mot jobben min som regnskapsfører. Og jeg kan ikke si annet enn at verden går videre. Mens andre gleder seg over nye arbeidsmetoder og nye markeder må andre etter hvert pakke sammen og finne seg noe annet å gjøre. Det er livets gang. Og jeg er av den oppfatning av at vi trenger det. Posten skrur opp prisene  står det å lese i Aftenposten i dag. Det er for få som sender brev og Posten må se seg nødt til å øke portotakstene. Det er dyrt å drive posttjenester i dag og markedet i Norge er vel ikke det største. Jeg ser helt klart tegninga. Men det er den veien det går. Mens man for bare noen år siden var avhengig av å sende brev til hverandre for å få sagt det man skulle si, kan man i dag sende øyeblikksmeldinger som er fremme på andre siden av jorden på få sekunder. Legger ma