Bedre teknologi gir en bedre redningstjeneste

Verden går videre og teknologien blir stadig bedre, det vi trykker på i dag var det ingen som kunne drømt om for 15 år siden. Jeg husker min spede begynnelse i Røde Kors Hjelpekorps, det er litt over 15 år siden. En trivelig tid med mye moro, og teknologien var på topp. Også da. Alle medlemmene hadde et hjemmetelefonnummer, noen få hadde en mobiltelefon og sentrale posisjoner gikk med personsøker. Å kalle inn mannskaper kunne fort ta en halv time eller mer, forutsatt at alarmlista var oppdatert. Og ikke minst; at folk var hjemme og kunne svare på telefonen.

I dag har stort sett alle en mobiltelefon i lomma. Med den kan de:

  • Ringe
  • Surfe på Internett, 
  • Sende meldinger, 
  • Ta et bilde fra stedet de oppholder seg med posisjonsdata som kan sendes til hvem som helst.
  • De kan lese av på et kart hvor de befinner seg til en hver tid.


Teknologien sikrer raskere hjelp
En av de store utfordringene til frivillig redningstjeneste er å være der det skjer. Nå i det siste fikk vi meldingen fra Røde Kors om å "Ikke gå deg bort på en ukedag" Det er vanskelig å få tak i folk, frivilligheten er i endring. Jeg tror det er på tide å tenke nytt. Jeg tror det er på tide å ta hjelpemidlene i bruk for å sørge for en best mulig redningstjeneste.

Jeg gjorde en liten observasjon sist jeg var ute på oppdrag. Ambulansetjenesten hadde behov for ekstra mannskap for å få en forulykket fraktet til et egnet landingssted for helikopteret. Det tok oss vel ca. 30 minutter før vi var på plass på parkeringsplassen, og ytterligere ekstra tidsbruk på å komme seg opp i skogen til stedet der den forulykkede lå. På tur opp møtte vi et titalls turgåere som hadde vært på tur i det samme terrenget. Og jeg spør meg: Hva om vi hadde disse turgåerne i "lomma"?

Ta i bruk turgåerne
Jeg vil ta til orde for å lære opp turgåere i enkel førstehjelp, søk og redning. Kunnskaper om å ferdes i naturen har de allerede. Ved å bruke ekstra tid på disse som allerede er ute i skog og mark oppnår vi mye:

  • Redningstjenesten får tilgang til flere hjelpere
  • Vi får en mulighet til å nå folk som allerede er ute i skogen, 
    • Det gir oss mulighet til å få folk på plass på rimelig kort tid.
    • De kan lokalisere personen og sørge for trygghet og melding om hvor han befinner seg.
  • Det kan bli lettere å finne folk har gått seg bort
    • En enkel tekstmelding med signalement kan bidra til at savnede blir funnet fortere.
    • Folk som har vært ute i skogen kan melde om observasjoner
  • Turgåerne får økt kompetanse til å redde seg selv og eget turfølge om en nødssituasjon skulle oppstå
    • Førstehjelp som startes hurtig gir best resultat
    • Tidlig varsling gir rask hjelp, kunnskap om dette er gull verd

Jeg er helt sikker på at en stor andel turgåere kunne tenkt seg å bidra til et bedre og sikrere friluftsliv. Hvorfor skal vi ikke ta tak i det? Det er en vinn-vinn situasjon for alle parter.

Er du med?

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En gledens dag for kua.

Bilde
En gledens dag for Dagros. Foto: Wikimedia TV2-nyhetene kommer i dag med en gledelig nyhet for våre firbeinte venner. Nå tror jeg ikke de tenker så mye på dette i det daglige, men sett fra min side er nok nyheten en gledelig nyhet for kua og de fleste av hennes firbeinte venner. Vi tenker kanskje ikke på det i vårt samfunn, men tenk for et bortkastet liv det må være å ales opp for å slaktes og til slutt kastes helt ubrukt? I Norge kastes det mat for flere millioner daglig, og med tanke på bondens arbeid for å produsere maten er ord som bortkastet, unødvendig bruk av ressurser og ikke minst trist. Jeg synes Mattilsynets avgjørelse i denne saken er fornuftig, selv har jeg fryseren full av kjøtt som er gått ut på dato som vi spiser gjennom hele året. Og vi er frisk og rask alle sammen. Jeg synes det er et paradoks at landets gourmetkokker helst ser at biffen har gått ut på dato for å få en bedre mørhet i kjøttet når vi samtidig nektes å kjøpe dette kjøttet. Vi skal vel heller ikk
Les mer

Derfor blir det snøkaos på Norske veger.

Bilde
En av de bilene jeg kjørte på kontinentet, her har jeg parkert i Nord-Italia for lovpålagt pause. Så sikkert som at snøen kommer hvert år, kommer også debatten om utenlandske vogntog som står fast mellom bakkar og berg her i Norge. I media diskuteres det mange årsaker til at de blir stående og ord som sommerdekk, uten piggdekk og ikke bygd for norske forhold er vanlig. Jeg skal prøve å forklare litt om hvorfor de blir stående, og jeg vil påstå at det er de norske vogntogene som kjører ulovlig. Ikke de utenlandske. Jeg skal i dette innlegget ta for meg en såkalt semitrailer siden dette er den mest vanlige kombinasjonen på kontinentet. Når jeg startet å kjøre vogntog i 1996 var det forbundet med galskap å satse på semitrailer i Nord-Norge, nettopp med tanke på fremkommeligheten. Tilhengere av oppsettet med lastebil og tilhenger hevdet at semien var ubrukelig. I dag er nok meningen en annen, og smaken er nok som kjent som baken. En semitrailer består av en trekkvogn (rosa skisse)
Les mer

Den som er god på språk er lettere å inkludere

Bilde
Foto: Arbeiderpartiet Å drive med politisk arbeide er spennende. Man får muligheten til å treffe mange mennesker og man får muligheten til å lytte til mange gode løsninger. I den siste tiden har jeg jobbet en del med inkludering i samfunnet. En spennende oppgave og ikke minst en viktig oppgave. Så gjenstår det å se om man finner en god løsning på utfordringene. Det har jeg tro på, men det er heller ingen oppgave jeg klarer alene. Og det er ingen oppgave som kan vedtas politisk. Vi kan riktignok legge til rette for bedre løsninger, men jobben må vi alle ta. Jeg må si jeg blir imponert over å snakke med arbeidsgivere som har lyktes, eller som står på for å lykkes. Sånn som her om dagen da jeg kom i prat med en arbeidsgiver som helt klart ser behovet for å ta vare på innvandrere i samfunnet. Men som han sier: Det er mye ideellt arbeide. Han har brukt mange timer på kveldstid for å lære sine ansatte norsk og lært dem å lykkes. Behovet for god språkopplæring er et must. "Gi meg
Les mer