torsdag 17. mars 2011

Fotballsupporter? Jeg?

Jeg skal ikke skryte av å være en ekte fotball-supporter. Jeg har nok uttalt mer enn en gang at fotball må være for spesielt interesserte, og jeg har ved flere anledninger irritert meg over at fotballen får for stor oppmerksomhet i media. Livet er mye morsommere for den som liker fotball sies det. Selv har opplevd at man kan ha et godt liv uten fotball, og det så til de grader :). Men så er det også slik at livet har lært meg at jeg aldri skal si aldri. Akkurat dette fikk jeg meg en påminnelse om i kveld. Og jeg har en mistanke om at ting kommer til å endre seg.

For det er liten tvil om at Helge Gudmundsens historie om livet som "verdens beste fotballtrener" satte spor. Fra å ha en oppfatning om fotball som en multimilliard-industri med sterkt overbetalte fotballspillere har jeg fått litt mer respekt for idretten. Joda. Jeg kommer fortsatt til å være sterkt kritisk til at én fotballspiller selges fra et lag til et annet for prisen av 8000 nye sykehjemsplasser. Men heldigvis handler fotball om mer enn dette. Og i fotball foregår det også en helt annen verdiskapning. Medmenneskelig verdiskapning. Verdier som ikke kan måles i penger. Og det er her min respekt kommer inn. For bredden i norsk fotball handler nettopp om dette. Å skape verdier som ikke kan måles i kroner og øre.

Det gleder meg at det finnes personer som kan se litt videre, som kan bruke fotballen for alt det den er verd. Å skape idrettsglede og personlig utvikling. Som kan se at seier i fotball ikke bare handler om å score mål, seier i fotball handler også om å nå sine egne mål. Om målet er å beherske alle kroppsdeler, bruke språket sitt, å få nye venner eller skape entusiasme for sin egen by, kan fotballen være et flott virkemiddel. Dette har Helge Gudmundsen så til de grader fått til. Ved å se alle som likeverdige og ikke minst; ved å se dem, har han skapt et godt fotballag for utviklingshemmede. Nå er turen kommet tid Harstad.

Jeg gir følgende spådom for satsingen på Harstad Tigers, om vi ønsker det:

  • Jeg har tro på en positiv fritid og ikke minst utvikling for både spillere og trenere.
  • Jeg har tro på at alle fotballag i byen ser nytten i å delta i laget. Noe som igjen gir positiv effekt i hele bredden.
  • Jeg har tro på at laget kan virke samlende for hele byen.
  • Jeg har tro på vekst i lagidretten, ved økt fokus på bredden. Målet må være å få flere med.
  • Og, jeg har tro på at inkludering på fotballbanen vil hjelpe på inkluderingen i samfunnet.
Takk til Hugo Kjelseth og Harstad idrettslag som har sparket i gang dette, og ikke minst. Takk til Helge Gudmundsen for et kjempebra foredrag. Jeg skulle ønske langt flere fikk ta del i dette.

Ingen kommentarer: