Henningsen på nett

Send VOKSEN til 2077 Slik kan en oppskrift på fremtidens betalingsmåte på bussen se ut. Og spør du meg er det helt klart på tide og ikke minst fullt mulig.  Nyheten om at nok en bussjåfør i Tromsø er blitt ranet  setter spor. Det kommer svært nær på meg som har kjørt milevis med rutebuss. Men mest av alt håper jeg at den aktuelle sjåføren kommer seg bak rattet igjen. Vi har ingen å miste. Først av alt vil jeg at som politiker bør man ha ting på en armlengdes avstand og tenke objektivt. Jeg skal prøve å holde denne objektiviteten gjennom dette innlegget, men tanken på at den neste kan være meg eller en av mine nære kolleger og venner vil prege vinklingen. Jeg beklager dette. I tidenes morgen var den bankene som var det store målet, men stadig bedre sikkerhetsrutiner har gjort at bankene er mer eller mindre forskånet for ran. Ranerne gikk så over til bensinstasjoner og butikker. Disse begynner også å få gode sikringstiltak med safer og automatiske myntvekslere som ikke lar seg ...

Foto: Arbeiderpartiet Å drive med politisk arbeide er spennende. Man får muligheten til å treffe mange mennesker og man får muligheten til å lytte til mange gode løsninger. I den siste tiden har jeg jobbet en del med inkludering i samfunnet. En spennende oppgave og ikke minst en viktig oppgave. Så gjenstår det å se om man finner en god løsning på utfordringene. Det har jeg tro på, men det er heller ingen oppgave jeg klarer alene. Og det er ingen oppgave som kan vedtas politisk. Vi kan riktignok legge til rette for bedre løsninger, men jobben må vi alle ta. Jeg må si jeg blir imponert over å snakke med arbeidsgivere som har lyktes, eller som står på for å lykkes. Sånn som her om dagen da jeg kom i prat med en arbeidsgiver som helt klart ser behovet for å ta vare på innvandrere i samfunnet. Men som han sier: Det er mye ideellt arbeide. Han har brukt mange timer på kveldstid for å lære sine ansatte norsk og lært dem å lykkes. Behovet for god språkopplæring er et must. "Gi meg ...

En gledens dag for Dagros. Foto: Wikimedia TV2-nyhetene kommer i dag med en gledelig nyhet for våre firbeinte venner. Nå tror jeg ikke de tenker så mye på dette i det daglige, men sett fra min side er nok nyheten en gledelig nyhet for kua og de fleste av hennes firbeinte venner. Vi tenker kanskje ikke på det i vårt samfunn, men tenk for et bortkastet liv det må være å ales opp for å slaktes og til slutt kastes helt ubrukt? I Norge kastes det mat for flere millioner daglig, og med tanke på bondens arbeid for å produsere maten er ord som bortkastet, unødvendig bruk av ressurser og ikke minst trist. Jeg synes Mattilsynets avgjørelse i denne saken er fornuftig, selv har jeg fryseren full av kjøtt som er gått ut på dato som vi spiser gjennom hele året. Og vi er frisk og rask alle sammen. Jeg synes det er et paradoks at landets gourmetkokker helst ser at biffen har gått ut på dato for å få en bedre mørhet i kjøttet når vi samtidig nektes å kjøpe dette kjøttet. Vi skal vel heller ikk...

På VG nett i dag står det å lese i dag at utenlandske bilister sniker for 100 millioner i året på norske bomveger, og det er du og jeg som må betale. Her snakker vi om konkurransevridning i stort monn og jeg er helt enig med Norsk lastebileierforbund som krever at noe må gjøres i denne saken. En tur fra Stavanger til Bergen koster flere tusen kroner for et vogntog, når man da vet at de norske må betale og utenlandske vogntogeiere slipper unna er det ikke rart at utlendingene kan holde lavere priser på frakten. Norsk lastebileierforbund krever at alle tyngre kjøretøy som skal kjøre i Norge har montert autopassbrikke til en hver tid. I utgangspunktet er dette en god idé, og det er liten tvil om at noe må gjøres i denne saken. Men jeg er litt skeptisk til om det vil fungere. Min autopassbrikke kan jeg med et enkelt grep fjerne fra vinduet uten noen særlig problemer. Er det tenkt på at dette også kan gjøres av den utenlandske transportøren? Får vi opprettet politikontroll ved bomstasjon...

En av de bilene jeg kjørte på kontinentet, her har jeg parkert i Nord-Italia for lovpålagt pause. Så sikkert som at snøen kommer hvert år, kommer også debatten om utenlandske vogntog som står fast mellom bakkar og berg her i Norge. I media diskuteres det mange årsaker til at de blir stående og ord som sommerdekk, uten piggdekk og ikke bygd for norske forhold er vanlig. Jeg skal prøve å forklare litt om hvorfor de blir stående, og jeg vil påstå at det er de norske vogntogene som kjører ulovlig. Ikke de utenlandske. Jeg skal i dette innlegget ta for meg en såkalt semitrailer siden dette er den mest vanlige kombinasjonen på kontinentet. Når jeg startet å kjøre vogntog i 1996 var det forbundet med galskap å satse på semitrailer i Nord-Norge, nettopp med tanke på fremkommeligheten. Tilhengere av oppsettet med lastebil og tilhenger hevdet at semien var ubrukelig. I dag er nok meningen en annen, og smaken er nok som kjent som baken. En semitrailer består av en trekkvogn (rosa skisse) ...

Jeg har vel aldri hatt en mer allsidig og varierende jobb enn jobben som langtransportsjåfør. Fra å kjøre en "kort" tur til Tyskland den ene uken kan man fort ende opp i Italia den neste uken. Selvstendighet er en nødvendighet, å prøve deg uten kan du bare glemme. Jomfruturen min gikk til Tyskland og videre til Frankrike. Jeg dro ut med semitrailer og kom mørbanket hjem i en Boeing 737. Jeg kommer nok aldri til å glemme 30. april 1999, da endte selvstendigheten i total ensomhet. Det var en varm vårdag. Etter en ekspressrunde ned til kysten av Frankrike fikk jeg meg en tur til Paris mens jeg ventet på lass hjem. Mandag morgen gikk turen til Le Hávres havn og et håp om lass hjem til Norge. Det skulle ta 3 dager. Etter mye frem og tilbake fikk jeg endelig lass på bilen og turen gikk mot Nederland for å komplettere til turen hjem. Som langtransportsjåfør er det ingen som forteller deg hva du skal gjøre, ei heller hvor du skal kjøre. Forventningen er at du skal være fremme på...

Blodbussen i Oslo, et populært tiltak som bringer blodbanken ut til blodgiverne I et tradisjonelt kjønnsrollemønster beskrives gjerne mannen som macho, et maskulint menneske som med få unntak er sterkere enn kvinnen. Han stiller alltid opp når han må vise muskler og går ikke av veien for å være litt tøff om det skulle trenges. Alt i alt har de tradisjonelle bildene på mannen én ting til felles: Tøffere enn toget i en sky av testosteron. Men spør om han kunne tenke seg å gi litt blod... Nå skal jeg ikke påstå at det er helt tomt for menn på blodbankene rundt om i landet, men at det gjerne skulle vært flere er det liten tvil om, mange flere. Unge friske menn er en mangelvare hos blodbankene. Hvorfor er det slik? Bryr vi oss ikke, eller tør vi ikke? Jeg skulle gjerne likt å vite svaret. Og det er flere grunner til dette. Det er liten tvil om at unge friske menn i stabile forhold er de mest ettertraktede blodgiverne. De er som regel over 50 kg, de har som regel en høy blodprosent...

Statue av Michael Jackson. Foto:Sjors Provost, Wikimedia Michael Jackson har vært en del av livet mitt helt siden jeg "oppdaget" ham for litt over 20 år siden. Et kvarters lytting på albumet "BAD" på Harstad Plate og Kassettsenter gjorde utslaget, jeg fikk med meg en kassett til min sorte Walkman og livet var herlig. Lite visste vel jeg at det skulle ta over 20 år å skjønne budskapet til Kongen av Pop. Vel. Om mannen sendte et budskap til meg er vel heller tvilsomt, men jeg hører hva han sier. Sangen jeg snakker om heter "Man in the mirror", eller "Mannen i speilet" som det heter på norsk. Jeg mener at Kongen av Pop tar opp et viktig moment for å sikre velferden i fremtiden. Og han ber oss om å ta i et tak. I'm Gonna Make A Change, For Once In My Life It's Gonna Feel Real Good, Gonna Make A Difference Gonna Make It Right . . . En annen kjent Amerikaner, John F. Kennedy, sa de kjente ord: Ikke spør hva landet ditt kan gjøre fo...

Frimerkesamlere går en vanskelig tid  i møte.  Jeg har bitt meg merke i to forskjellige nyheter i dag. Vel, det vil si, den ene er vel ingen nyhetssak, men jeg bet meg merke i den fordi den er sterkt knyttet opp mot jobben min som regnskapsfører. Og jeg kan ikke si annet enn at verden går videre. Mens andre gleder seg over nye arbeidsmetoder og nye markeder må andre etter hvert pakke sammen og finne seg noe annet å gjøre. Det er livets gang. Og jeg er av den oppfatning av at vi trenger det. Posten skrur opp prisene  står det å lese i Aftenposten i dag. Det er for få som sender brev og Posten må se seg nødt til å øke portotakstene. Det er dyrt å drive posttjenester i dag og markedet i Norge er vel ikke det største. Jeg ser helt klart tegninga. Men det er den veien det går. Mens man for bare noen år siden var avhengig av å sende brev til hverandre for å få sagt det man skulle si, kan man i dag sende øyeblikksmeldinger som er fremme på andre siden av jorden på få sekun...

Jeg glemmer aldri øyeblikket på Karl Johan i Oslo. Etter en lang kursdag var vi en del nordlendinger som møttes for å ta en velfortjent pause på en av gatas mange uteserveringer. Mens praten gikk dukket det plutselig opp en mann ute på gata. Han gikk med bøyd nakke og viste frem magasinet sitt, = Oslo het det. Jeg glemmer aldri uttrykket i ansiktet og holdningsendringen da han solgte hele beholdningen ved bordet vårt. Og det er det det handler om. Verdig behandling av våre medmennesker. Jeg skal flytte fokus fra Oslo til vårt nordnorske alternativ. Gatemagasinet Virkelig har i dag 155 selgere, fra å være et rent gatemagasin for Tromsø er det nå i salg på Finnsnes, i Harstad og i Mo i Rana. 155 personer med hver sin historie har fått eller er i ferd med å endre livet sitt til det bedre. De aller beste selgerne har avsluttet sin kriminelle løpebane og fått seg ærlig inntekt. Uansett fra hvilken vinkel du velger å analysere gatemagasinet tror jeg du sitter igjen med positive tall. Vi k...

Det er søndag kveld. Kofferten er pakket og jeg er klar til å legge i vei på turne sammen med Bengt Eidem. Begge er vi på jakt etter blod og selv om vi ikke er i nærheten av vampyrer så er jakten viktig. Bengt er vel den som har følt behovet på kroppen, bokstavelig talt. Han er i live i dag på grunn av norske blodgivere. Jeg er bare en mann som nekter å godta at Norge som et av de beste land på frivillighet skal mangle noe så enkelt som blodgivere. Vi er begge enige. Dette kan vi ikke godta. Dette MÅ vi kunne gjøre noe med. Nå er det slik denne kvelden at værgudene hadde lite lyst til at jeg skulle komme meg avgårde. De kan riktignok være harde disse "gudene", og innstilt fergesamband mellom Lødingen - Bognes, 29 m/s over Tjeldsundbru og et føre som er mer egnet for livbåter enn biler kunne satt en effektiv stopper for ferden. Søndag kveld gikk i vasken. Mandag morgen var det ny frisk. Det var nok mange haner som var misunnelig og kunne tenkt seg å stå opp like tidlig. Men...

Ordene kommer fra Trond Trudvangs glimrende tekst i låta Lisa Lisa. Og de tre ordene er vel så anvendelig i integreringsdebatten som de er i teksten til Trudvangs sang. For det er ofte det det er snakk om: Et ørlite hei, nok til å bryte isen og ta steget inn i en verden du aldri kjente. Jeg skriver om møtet med folk med opprinnelse fra andre land, også kalt innvandrere. I de aller fleste tilfeller er det nok å bare si hei og det er det de savner: Noen som vil prate med dem, ikke bare lure rundt gatehjørnet og hviske schwartinger mens de går forbi. Jeg har prøvd. Harstad Røde Kors har tre konkrete aktiviteter hvor invandrere deltar i stor grad og innsatsen er det ingenting å si på. Neste ut er å skape møteplasser der du får muligheten til å prøve deg med et ørlite hei slik at du lærer menneskene å kjenne og de får en mulighet til å snakke norsk med noen som kan det. Et uslåelig kombinasjon. Føler du for å hjelpe til? Meld deg som leksehjelper , flyktingeguide eller bli me...

Tenk deg tanken. Du har ventet i flere måneder, kanskje et helt år. Endelig skal du få operasjonen din som gir deg gode sjanser for å komme deg tilbake til arbeidslivet. I det du kommer inn til registrering kommer legen ut og vil snakke med deg. Meldingen er ikke av den gode sorten. Dessverre viser det seg at operasjonen må utsettes, blodbanken kan ikke levere nok blod. Akutt blodmangel over hele landet fører til at det lille som er igjen må prioriteres til livreddende operasjoner. Høres det greit ut? Nei, jeg synes heller ikke det. Kan vi ikke bare lage mer da, tenker du kanskje? Nei. For å gjøre en ting klart med en gang. Blod må gis, det eksisterer ikke produksjonsmetoder for å kunne produsere kunstig blod. Vi er med andre ord avhengige av givervilje fra friske mennesker i alderen 18-65 år. Jeg skal vise en graf som viser litt av det jeg skriver: Ved første øyekast kan det se ut som en gledelig økning. Så hva er problemet? Grafen over viser antall blodtappinger totalt i Norg...

Har du noen gang hatt ferie? Bare pakket sammen og dratt hjemmefra for å nyte noen dager i stillhet, oppleve noe eller kanskje besøke familien? Sannsynligheten for at du svarer ja på et slikt spørsmål er stor, og mange vil nok si: "Selvfølgelig har vi det." Vel for mange er det ikke en selvfølge at de kan reise på ferie, det er ganske mange familier som rett og slett ikke har råd til slik luksus som mange av oss tar som en selvfølge. Røde Kors har i mange år arrangert ferieopphold for familier med presset økonomi slik at barna kan få oppleve hvor fint det er å ha ferie og komme seg ut blant andre barn. Også i år skal Troms Røde Kors arrangere en slik ferie. Den starter 26. mars, helgen før påske. Har du lyst til å bidra slik at disse barna får oppholdet sitt også i år? Røde Kors er avhengige av frivillige for å få alle brikkene på plass og enkelte arrangement har stått i fare for å ikke kunne arrangeres på grunn av for få frivillige. Det er lite heldig når det er fullboo...

Året er 1859. Henry Dunant er på tur gjennom det vi i dag kjenner som Nord-Italia. Han har fått avslag på sin søknad om støtte til sine prosjekter i Algerie så nå er han på jakt etter Napoleon III for å anke avslaget. Napoleon var foruten keiser av Frankrike også hærfører for de franske styrkene i området. Styrkene var i kamp rundt byen Solferino og Dunant kom til området like etter slaget. På slagmarken lå 38.000 skadde, døende eller døde soldater og Dunant glemte helt sitt mål med reisen. Han fikk med seg lokalbefolkningen og på kort tid organiserte de redningsarbeidet. De fikk de skadde samlet i lokale kirker og forsamlingshus og satte i gang med livreddende hjelp. Alle soldatene fikk hjelp, uavhengig av fargen på uniformen noe han fikk sterk kritikk for. I dag er nettopp denne evnen til å yte hjelp uten å ta del i konflikten et av Røde Kors sterkeste kort. Etter sine opplevelser på slagmarken skrev Dunant sin bok: "Minner fra Solferino" som han sendte og delte ut...

I de siste dager har Harstad Røde Kors samlet inn penger blant Harstads befolkning. Givergleden har vært stor og våre bøssebærere melder om positiv mottakelse blant de aller fleste. Med denne givergleden i tankene lurer jeg litt på hva næringslivet i Harstad kan bidra med og om de klarer å matche lokalbefolkningens bidrag til ofrene på Haiti? Jeg får daglige oppdateringer fra Røde Kors sentralt og her er siste melding fra 18.01.10: "De norske Røde Kors-legene har det siste døgnet jobbet på spreng ved universitetssykehuset i Port-au-Prince. Samtidig har delegatene fra Røde Kors i Norge åpnet poliklinisk behandling med deler av det mobile feltsykehuset. I forbindelse med det norske mobile feltsykehuset som nå er i ferd med å bli satt opp ved universitetssykehuset i Port-au-Prince, er det etablert en poliklinikk der nå hundrevis av pasienter blir behandlet av de norske legene sammen med annet medisinsk personell fra det internasjonale Røde Kors. - De siste delene av feltsyke...

Det er torsdag morgen og vi er på vei på jobb. Som alltid står radioen på, en fin måte å få med seg hva som har skjedd i verden og Norge mens vi har sovet trygt i våre senger. Det viser seg at generalsekretær Børge Brende har vært våken og fått med seg rapporten fra det lokale Røde Kors arbeidet på Haiti. Det fine med organisasjonen vår er at vi er på plass med en gang, mer eller mindre uansett hvor i verden katastrofen rammer. Denne gangen var det på Haiti. Jordskjelvet har allerede tatt livet av mange og Brende melder om at flere kommer til å dø de neste dagene. Redningsmannskapene har gravd ut forulykkede fra ruinene med bare hendene bare for å konstatere at de ikke har medisinsk hjelp stående klar. Ute i gatene er det kamp om de få ressursene som finnes, folk er desperate etter å få tak i medisiner, mat og vann. Og mens de kjemper om vannet ligger det døde spredd rundt i byen. En epidemi er i anmarsj. Noe må gjøres. "Er det ikke noe vi kan gjø...